Du får aldri tid. Du må ta den.

«Jeg har ikke TID til å prioritere meg selv!!!»

Den fortvilte meldingen tikket inn her forleden, etter at jeg hadde snakket om hvor viktig det er å sette av tid til seg selv.

Ja. Jeg skjønner fortvilelsen. Tro meg.

For hvordan i all verdens navn skal vi FÅ TID til alt mulig? De fleste av oss lever tross alt tettpakkede liv, fylt med familie, forpliktelser, jobb og fritidsaktiviteter.

Hvem er det som har tid til SEG SELV oppi alt dette?!

Svaret er enkelt: INGEN har tid til seg selv. Ingen FÅR tid til seg selv. Så fremt de ikke TAR den. Selv.

Det vil si at jeg må prioritere tiden min. Ta den fra noen andre og gi den til  meg selv!

Hvis det uklart hvordan dette ser ut i praksis, så vil jeg invitere deg med på følgende eksperiment, bare for moro skyld:

1. Forestill deg at du skal loggføre dagen din. Ikke «minutt for minutt», men la oss i stedet si «halvtime for halvtime.»
2. Hvordan ser dagen din ut? Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden?
3. Bruk TRE MINUTTER til å lage et røft overslag. Eller enda enklere: Bruk ETT MINUTT til å tenke deg gjennom dagen din.
4. Hvor mange av disse halvtimene har du satt av til deg selv

Hvis svaret er «0 stk. halvtimer til meg selv», ber jeg deg titte gjennom listen din en gang til. 

Still deg selv følgende kontrollspørsmål:
1. Hvor mange halvtimer tilbringer du på mobiltelefonen? (Ja, de nyeste smarttelefonene loggfører faktisk din skjermtid, som gjør det mulig å se hvor mange minutter du har tilbragt på telefonen i dag…)
2. Hvor mange halvtimer tilbringer du foran TV-en?
3. Hvor mange halvtimeslange Netflix-episoder har du sett?

Hvis svaret er «1» eller flere halvtimer på noen av disse aktivitetene, er det lett å se hva slags tid du kan forsyne deg av, for å gi deg selv litt «egentid».

Til orientering: Bevisstløs titting eller sveiping over skjerm, enten det er i form av Instagram, Facebook, Friends eller Games of Thrones teller altså IKKE som egentid. Sorry.

Hvis svaret derimot er «0» på første runde med kontrollspørsmål, kan du gå videre til det aller siste kontrollspørsmål:
1. Hvor mange halvtimer bruker du på praktiske gjøremål? Eksempelvis lage mat, henge opp klesvask, hente og levere barn, støvsuge, etc.

Jeg vil tippe at hvis dagen er så tettpakket som den høres ut som, har du veldig mange praktiske ting du har ansvaret for. Veldig mye du MÅ gjøre. Hver dag.

For det er et faktum at mat  lages. Klær og bolig  vaskes. Barn  leveres og hentes til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Sånn er det bare.

Da lurer jeg på en aller siste ting: Hvor mange mennesker har du bedt om hjelp i det siste? 

Jeg spør deg altså ikke om du HAR noen mennesker du kan be om hjelp, for det har vi. Hver og en av oss.

Alle har vi enten familie, venner eller naboer, som bryr seg om oss. Mange av oss er bare ikke klar over det. Kanskje fordi vi aldri, aldri, aldri har spurt noen om hjelp.

Jeg pleide å være sånn. I mitt gamle liv forestilte jeg meg at det ikke var NOEN jeg kunne be om hjelp. Samtidig tenkte jeg at det bare var «uselvstendige mennesker», som ikke klarte å fikse alt selv. 

Å be om hjelp var ALDRI noe som sto på kartet. Derfor føltes det ofte som om jeg ikke hadde tid til å prioritere meg selv. Fordi det var så mange ting som måtte gjøres.

Sånn tenkte jeg veldig lenge. Helt til det ikke gikk lenger. Helt til jeg skjønte at det å «fikse alt selv» var en strategi som var dømt til å mislykkes. Fordi jeg fikset faktisk ikke alt selv.

En vakker dag gikk det opp for meg at jeg bare var et helt vanlige menneske, med alle mine feil og begrensninger. Men jeg dro strikken ganske langt før jeg var villig til å innse det. At jeg trengte hjelp.

Til slutt fikset jeg ikke meg selv lenger. Jeg fikset ikke min egen helse. Jeg fikset ikke mine egne, tilbakevendende, negative tanker. 

Det var da jeg endelig tok mot til meg og ba noen om hjelp… 

Betydningen av å sette av TID, for å prioritere meg selv og min egen helse, har jeg altså mye erfaring med. Det ble også temaet for ukens LIVE-sending. Denne gangen på direkten fra Bali…

Image

KLIKK HER for å se LIVE-sendingen – og legg igjen en kommentar!

Når jeg tenker på egenomsorg, tenker jeg på alt jeg foretar meg for å passe på meg selv – fysisk, mentalt og følelsesmessig.

Det handler faktisk om ALT jeg velger å gjøre og fylle livet mitt med.
* Hva jeg spiser og drikker.
* Hvor mye tid jeg setter av til søvn, hvile og stillhet.
* Hvilke sanseinntrykk jeg velger å utsette meg selv for.
* Hvilke tanker og følelser jeg lar meg styre av.
* … og hvilke åndeliger prinsipper jeg velger å praktisere. Hver eneste dag.

Nå lurer jeg på:
Hva gjør du for å ta vare på deg selv? Og hvem spør du om hjelp når du ikke får det til på egenhånd?

Jeg vil gjerne høre fra deg. Hopp inn i kommentarfeltet på LIVE-sendingen og del dine tanker og strategier. På den måten kan du være med på å bygge opp den kollektive kunnskapen om #EGENOMSORG, som er et tema jeg stadig vender tilbake til.

Jeg håper uansett at noe av det jeg deler i dette nyhetsbrevet kan inspirere deg til å sette deg selv ØVERST på din egen agenda. Hver eneste dag.

Det fortjener du. Det fortjener jeg og.

La meg legge til at det å prioritere meg selv er faktisk den mest verdifulle gaven jeg gir til alle andre også. For jeg vet jeg ikke har så mye fornuftig å bidra med, hvis jeg ikke har tatt vare på meg selv først…

Å ta vare på meg er nemlig mitt ansvar. Alltid.
Beste hilsen Irina
ps. Som du vil se i LIVE-sendingen er jeg altså på Bali denne måneden. Denne reisen er en viktig del av min #EGENOMSORG denne vinteren. Hvis du kunne tenke deg å bli med hit en gang, så legg igjen en melding i kommentarfeltet… 

Gode nyheter er skapt for å deles, så del gjerne denne bloggen videre!

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on email
Share on twitter
Scroll to Top