«Hvordan skal jeg veie opp suppe?»

Nå er det bare noen dager igjen til det nye nettkurset mitt starter! Dette markerer starten på et nytt kapittel i Spis deg fri-eventyret, noe som er fantastisk spennende Jeg gleder meg til å dele mine kunnskaper og erfaringer med flere.

Påmeldingen åpnet sist søndag, og mange har allerede meldt seg på. Det er veldig gøy å se fellesskapet og forbindelsene som nå oppstår blant deltakerne i vår lukkede Facebook-gruppe.

Dette sosiale fellesskapet tror jeg er «the missing link» for veldig mange som ikke lykkes på egenhånd. Å kunne dele fremgang og motgang med andre som er i samme situasjon, gir nemlig uendelig styrke.

Klikk her for å lese mer og melde deg på: http://kurs.spisdegfri.no/p/grunnkurs/

Påmeldingen er åpen frem til fredag kl. 23.59. Du kan selvsagt vente til siste øyeblikk med å melde deg på, men hvis du vet at du vil være med, vil jeg anbefale deg å melde deg på nå.

Hvis du har spørsmål, kan du sende en mail til support@spisdegfri.no. Det er mange som tar kontakt om dagen, og heldigvis har jeg fått et par dyktige medarbeidere som hjelper meg. Når du sender mail til oss vil du enten få svar fra meg eller mine kolleger, Lise og Inger.

Alle får svar! Men det kan ta litt tid før vi rekker å svare, så vær tålmodige med oss 😉

Eli (62) er blant dem som har tatt kontakt den siste uken. Hun skriver:
«Jeg er avhengig av mel og har klart å holde meg unna i lengre perioder, men så «prøver» jeg med brødmat og det blir problemer. Vekta stiger og humøret blir dårlig. Så takk for at du lanserte denne dietten i Norge.

Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og vant til å jobbe med andre avhengighet. Sluttet å røyke for 8 år. 

Vi er to i husstanden og spiser BLE begge to. Vi er flinke til å planlegge måltider på pr uke og gjør innkjøp en gang i uka. Vi er glad i å bruke suppe men litt usikre på hvordan den skal måles opp så spørsmålet mitt er: Hvordan veie på riktig mengde av suppe?»  

Mitt svar til Eli:
Supper kan være litt komplisert. Hvis det er snakk om en vanlig grønnsakssuppe, er det mulig å sile av og veie opp din tilmålte porsjon med kokte grønnsaker, og deretter tilsette 8 oz kraft eller buljong.

For supper med litt mer konsistens, og gryter, kan du forsyne deg med 4 oz ekstra, for å kompensere for væsken. For veldig tykke supper, som nærmest har grøtkonsistens, kan du regne 2 oz ekstra. Det kan være aktuelt når suppen er stavmikset, for eksempel.

Ideelt sett spiser vi råvarer som ikke er prosessert, for å ivareta fibrene og alle de gode egenskapene hel mat bringer med seg. Det innebærer at vi ikke juicer eller blender maten vi spiser, verken frukt, grønnsaker, korn eller andre ting. Men, jeg skal innrømme at jeg bruker stavmikseren for å lage en mikset grønnsakssuppe en gang i blant. Her må du nesten kjenne etter hva som passer best for deg. Det optimale er som sagt å spise hele råvarer.

***

Kjersti (40) har sendt meg denne mailen: 
«Jeg har nå holdt på med Bright Line i 25 dager og gått ned 5 kg. Jeg føler meg så bra, opplever mer overskudd og opplever at en slags angst/ frykt for hverdagslige ting er borte. Jeg er 9 på skalaen.

Så til spørsmålet:
I helga var jeg på hytta for første gang etter jeg startet. De to første dagene der kvernet/ sørget/ fantaserte jeg så mye om “kosestundene” jeg ikke skulle ha at jeg vurderte om dette i det hele tatt er verd det. 

Går dette over, eller må jeg for alltid belage meg på denne nedturen når jeg skal på hytta i framtida?? For det var noen pyton dager.» 

Mitt svar til Kjersti:
Dette er en veldig vanlig reaksjon, så vit at du ikke er alene om å ha det sånn. Den gode nyheten er at det går over. Dette er den såkalte «sabotøren» din som går i gang. Den kan særlig dukke opp i situasjoner eller steder hvor du har lange tradisjoner med å «kose deg». At den blir ekstra sterk på hytta er derfor ikke overraskende.

Undersøk om det kan hjelpe å si til deg selv: «Dette går fint. Jeg skal bare gjøre dette i dag. Bare for i dag. Om jeg skal kose meg med noe godt i morgen, vil morgendagen vise. Men akkurat i dag velger jeg å takke nei til sukker og mel.»

Selv opplever jeg at det hjelper å minne meg selv om at jeg gjør dette én dag om gange, for hvis jeg begynner å tenke «aldri mer», kan min indre sabotør bli veldig aktiv. Det finurlige med å gjøre det på denne måten, er at lysten «på noe godt» har alltid forsvunnet før morgendagen kommer. Og dermed kan jeg velge å gjøre dette en dag til.

Og tro meg: Det går over! Ingen av oss ville ha klart å gjennomføre dette over tid, hvis den indre kampen hadde vært så krevende over tid. Så hold ut – du er godt i gang!

***

Til slutt tar jeg med en lang mail fra Sara. Hun skriver:
«Ja, nå har jeg vært en Bright Liner siden 19. september. Tenkte å dele noen erfaringer du kanskje kan svare på i ukesbrevet: 

De første ukene har gått greit, men de siste dagene har vært grusomme. Jeg tror den første tiden gikk greit fordi jeg var stålmotivert! Jeg testet meg, men hadde i grunnen god anelse, kom ut som 9-er. Etter to uker (veier meg en gang i uka) viste vekta også -4,8 kg. Ikke så overraskende når det er slutt på godteri nesten hver kveld, noen ganger med vin og økt appetitt. Det jeg også skjønner er at jeg nok ofte også har lurt meg selv med alt for store lunsjporsjoner hjemme, gjerne med rikelig pasta.

Som sagt har kroppen fått helt spader de siste dagene. Jeg tenker på sjokoladeis og store poser chips, enda jeg vet hvor skadelig det er for meg. Samtidig kjenner jeg meg veldig lei av maten jeg spiser (utenom frokost), ja i går måtte jeg bare la en del av middagen stå, jeg fikk det ikke ned. Merker jeg også må ha nok tid til hvert måltid for å få spist skikkelig.

Så lurer du kanskje på hva jeg spiser?

Frokost: (nam!) youghurt naturell, havregryn, banan og et bløtkokt egg. 
Lunsj:kylling eller fisk, en kokt grønnsaksblanding (tomat, løk, paprika, jalapeño=salsa) + eple
Middag: som lunsj minus eple, salat med tomat, ruccolasalat, selleri, augurk, tomat, gulrot (o.l), en barneskje olje og en barneskje balsamicoeddik. Noen ganger bytter jeg salsasausen (hjemmelaget!) med spinat. 

Leser med interesse at dere nå er i gang med kokebok/oppskrifter, og lurer veldig på om det går an få tilgang til noe uten å bli med på kurs… For jeg holder på å bli sprø av bare den samme maten. Det kan gå noen uker, men ikke evigheter kjenner jeg, og jeg må ha noe inspirasjon nå som vektnåla ikke kommer til å gjøre like store jump som i starten.

Vurderer å bli med på kurset ditt eller Susans 14-dagersutfordring, men trenger inspirasjon til å holde ut med den litt monotone maten, kjenner jeg! 

Vil takke så mye for at du hoppet i det og fikk utgitt boka mm i Norge, supert nyhetsbrev og fine nettsider. Du er tøff og modig!» 

Her er mitt svar til Sara:
Tusen takk for din tilbakemelding. Det er verdifull for meg å høre om dine erfaringer så langt, for jeg vet at du ikke er den eneste som opplever disse utfordringene.

Når det gjelder mat, kan dette være en utfordring for mange. For vi ønsker nemlig å oppnå to ting samtidig – både å bygge nye vaner rundt måltidene og samtidig kode om forholdet vi har til maten.

Hva mener jeg med dette? Jo, for å bygge nye vaner, er det en fordel at maten er så enkel og forutsigbar som mulig. Jo mindre komplisert, desto enklere å automatisere.

Dilemmaet er at det gjøre at vi blir lei og umotivert, slik du beskriver. For hjernen vår ønsker også variasjon og belønning, det er helt naturlig.

Utfordringen blir derfor å finne akkurat den riktige balansen mellom automatisering og variasjon. Hvor dette vippepunktet er for deg, må du nesten undersøke og eksperimentere litt med.

For å bruke meg selv som eksempel:
Jeg ELSKER rutiner, og har funnet ut til en frokost som jeg spiser hver eneste dag. I nærmere 18 måneder spiste jeg KUN (!) havregrøt med linfrø og yoghurt til frokost. Det eneste jeg varierte var hva slags frukt jeg toppet grøten med.

Det siste halve året har jeg oppdaget kjøleskapsgrøten, og nå er det blitt min nye favoritt. Med andre ord; jeg bruker ikke en eneste kalori på å tenke: «Hva skal jeg ha til frokost i dag?» Valget er blitt 100 prosent automatisert.

Når det gjelder lunsj og middag, er det selvsagt vanskeligere å bygge opp en tilsvarende rutine. Men – kan du undersøke om det vil være mulig for deg å finne noen liknende «standardretter» som du kan ty til i denne perioden, mens du bygger nye vaner? Jeg sier ikke at du skal spise akkurat de samme tingene «resten av livet», kun i en periode.

Det jeg nemlig vil unngå, er at hjernen min går i gang på å tenke på «neste kick». Jeg holder meg unna kokebøker og andre ting som kan trigge min sukker- og melavhengige hjerne, for jeg vet at det vil gjøre det vanskeligere for meg å automatisere nye vaner.

På sikt har jeg klart å koble tanken om BELØNNING og MAT fra hverandre. I dag tenker jeg på MAT som ernæring og noe jeg gir kroppen min tre ganger daglig, for at jeg skal føle meg bra, være mett og fornøyd, og ha det godt. Ja, måltidene er samtidig en anledning for meg til å kose meg. Jeg NYTER hver eneste bit, og er takknemlig hver gang jeg setter meg til bords. MEN – jeg bruker ikke maten som en måte for å belønne meg selv.

Høres det forståelig ut?

Samtidig vil jeg gjerne imøtekomme ditt behov for å få inn mer variasjon. Et tips kan være å gå på instagram og søke på #spisdegfri og #brightlineeating, eller ta en titt på siden www.instagram.com/spisdegfri. Her vil du se flere som legger ut bilder av maten de spiser.

Men jeg må legge ved en advarsel: Vær varsom når du finner slike oppskrifter på nettet, for de er ikke alltid i tråd med matplanen! Så sjekk alltid den offisielle matplanen, som du finner i boken, før du kopierer oppskrifter du finner på nett.

Da håper jeg du finner noe i disse rådene som kan fungere for deg.

***
Har du spørsmål du ønsker å få svar på? Send en mail til irina@irinalee.no. Alle får svar i nyhetsbrevet!

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin uke! Husk også å melde deg på nettkurset innen kl. 23.59 fredag 13. oktober 2017, hvis du vil være med videre.

Klikk her for å melde deg på: http://kurs.spisdegfri.no/p/grunnkurs/

Vi sees!
Beste hilsen Irina

ps. Kjenner du andre som kan ha glede av dette nyhetsbrevet? Husk at gode nyheter er skapt for å deles. Videresend gjerne denne mailen til andre. Hvis du har mottatt denne mailen fra en venn, kan du melde deg på nyhetsbrevet her: www.spisdegfri.no/nyhetsbrev