Hva kan du lære av dagen i dag?

I dag vil jeg snakke litt om selvkritikk. Eller rettere sagt: Evaluering.

Jeg vil nemlig tippe at du får negative assosiasjon når du leser ordet «selvkritikk». For det er sånn vi er skrudd sammen: Kritikk er negativt. Selvkritikk er gjerne enda mer brutalt. Vi dissekerer oss selv, og pisker oss selv for alt som gikk galt.

Vi har mange innarbeidede vaner, som støtter opp om denne brutale måten å snakke til oss selv på. Gjennom dager, uker, måneder og år har mange av oss rakket ned på oss selv. Vi har mobbet, trakassert og hetset oss selv, uten noen gang å få korreks.

Denne selvkritiske stemmen kan dukke opp helt automatisk, nesten uten av vi legger merke til det, en gang. Vår indre sabotør kan si ting som: «Dette burde du ha gjort bedre.» «Nå feilet du. Igjen.» «Herregud, så håpløs du er. Hvor kan du ikke bare gjøre det som er riktig?»

Jeg har hatt mange sånne indre dialoger i mitt hode. Mange av dem har vært knyttet til vekt og kropp og et stadig mer håpløst selvbilde. Kan du kjenne deg igjen?

I så fall vil jeg at du skal gjøre følgende: Tenk gjennom dagen din. Finn én ting du er fornøyd med. Bare én. En eneste ting som gikk sånn som du hadde planlagt det, eller kanskje enda bedre. Det trenger ikke være noe stort. Det kan være så enkelt som at du sto opp da vekkerklokken ringte. Eller at du spiste frokosten du hadde planlagt at du skulle spise. Eller at du kom å jobb i tide.

Velg én sånn hendelse, stor eller liten. Og spør deg selv: «Hva var grunnen til at jeg fikk det til? Hva gjorde jeg for å lykkes? Hvordan kan jeg kopiere denne fremgangsmåten for å lykkes neste gang?»

Bruk gjerne 3-5 minutter til å skrive litt om denne hendelsen. Vær konkret. Definer tydelig hva du gjorde. For eksempel: I stedet for å skrive: «Jeg hadde en plan om hva jeg skulle spise til frokost» kan du poengtere: «Jeg skrev ned måltidsplanen min rett etter middag i går kveld. Jeg sjekket hva jeg hadde i kjøleskapet og planla frokosten min ut i fra det.»

Ser du hvor mye mer konkret det blir? Grunnen til at jeg vil at du skal være så «overtydelig» er at da blir det lettere for deg å kopiere din egen suksessformel neste gang!

I 2013 skrev jeg boken Tenk som en kriger sammen med Tommy Fjeldheim, tidligere spesialsoldat i Forsvaret. I Forsvarets spesialkommando (FSK) har de rendyrket denne metoden. Etter hvert oppdrag har de en debrief. I tillegg til å evaluere de tingene som ikke gikk så bra, bruker de tid og krefter på å definere og analysere hva som faktisk gikk bra. «Ved å gjøre dette til en rutine, tar du med deg erfaringer. Du dyrker progresjon, i stedet for bare å gå videre», sier Tommy i boken.

Så da spør jeg deg: Hva var det som faktisk gikk bra for deg i dag? Som alltid vil jeg gjerne høre fra deg. Send dine spørsmål eller innspill til irina@irinalee.no. Alle får svar i nyhetsbrevet.

Beste hilsen Irina
ps. Som dere fikk med dere, åpnet jeg påmelding til grunnkurset i forrige uke. Hvis du var blant dem som ikke meldte deg på, vil jeg be deg om å bruke to minutter på å fylle ut denne korte spørreundersøkelsen. Kan du hjelpe meg? Klikk her for å fylle ut skjemaet.

«Hvordan skal jeg veie opp suppe?»

Nå er det bare noen dager igjen til det nye nettkurset mitt starter! Dette markerer starten på et nytt kapittel i Spis deg fri-eventyret, noe som er fantastisk spennende Jeg gleder meg til å dele mine kunnskaper og erfaringer med flere.

Påmeldingen åpnet sist søndag, og mange har allerede meldt seg på. Det er veldig gøy å se fellesskapet og forbindelsene som nå oppstår blant deltakerne i vår lukkede Facebook-gruppe.

Dette sosiale fellesskapet tror jeg er «the missing link» for veldig mange som ikke lykkes på egenhånd. Å kunne dele fremgang og motgang med andre som er i samme situasjon, gir nemlig uendelig styrke.

Klikk her for å lese mer og melde deg på: http://kurs.spisdegfri.no/p/grunnkurs/

Påmeldingen er åpen frem til fredag kl. 23.59. Du kan selvsagt vente til siste øyeblikk med å melde deg på, men hvis du vet at du vil være med, vil jeg anbefale deg å melde deg på nå.

Hvis du har spørsmål, kan du sende en mail til support@spisdegfri.no. Det er mange som tar kontakt om dagen, og heldigvis har jeg fått et par dyktige medarbeidere som hjelper meg. Når du sender mail til oss vil du enten få svar fra meg eller mine kolleger, Lise og Inger.

Alle får svar! Men det kan ta litt tid før vi rekker å svare, så vær tålmodige med oss 😉

Eli (62) er blant dem som har tatt kontakt den siste uken. Hun skriver:
«Jeg er avhengig av mel og har klart å holde meg unna i lengre perioder, men så «prøver» jeg med brødmat og det blir problemer. Vekta stiger og humøret blir dårlig. Så takk for at du lanserte denne dietten i Norge.

Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og vant til å jobbe med andre avhengighet. Sluttet å røyke for 8 år. 

Vi er to i husstanden og spiser BLE begge to. Vi er flinke til å planlegge måltider på pr uke og gjør innkjøp en gang i uka. Vi er glad i å bruke suppe men litt usikre på hvordan den skal måles opp så spørsmålet mitt er: Hvordan veie på riktig mengde av suppe?»  

Mitt svar til Eli:
Supper kan være litt komplisert. Hvis det er snakk om en vanlig grønnsakssuppe, er det mulig å sile av og veie opp din tilmålte porsjon med kokte grønnsaker, og deretter tilsette 8 oz kraft eller buljong.

For supper med litt mer konsistens, og gryter, kan du forsyne deg med 4 oz ekstra, for å kompensere for væsken. For veldig tykke supper, som nærmest har grøtkonsistens, kan du regne 2 oz ekstra. Det kan være aktuelt når suppen er stavmikset, for eksempel.

Ideelt sett spiser vi råvarer som ikke er prosessert, for å ivareta fibrene og alle de gode egenskapene hel mat bringer med seg. Det innebærer at vi ikke juicer eller blender maten vi spiser, verken frukt, grønnsaker, korn eller andre ting. Men, jeg skal innrømme at jeg bruker stavmikseren for å lage en mikset grønnsakssuppe en gang i blant. Her må du nesten kjenne etter hva som passer best for deg. Det optimale er som sagt å spise hele råvarer.

***

Kjersti (40) har sendt meg denne mailen: 
«Jeg har nå holdt på med Bright Line i 25 dager og gått ned 5 kg. Jeg føler meg så bra, opplever mer overskudd og opplever at en slags angst/ frykt for hverdagslige ting er borte. Jeg er 9 på skalaen.

Så til spørsmålet:
I helga var jeg på hytta for første gang etter jeg startet. De to første dagene der kvernet/ sørget/ fantaserte jeg så mye om “kosestundene” jeg ikke skulle ha at jeg vurderte om dette i det hele tatt er verd det. 

Går dette over, eller må jeg for alltid belage meg på denne nedturen når jeg skal på hytta i framtida?? For det var noen pyton dager.» 

Mitt svar til Kjersti:
Dette er en veldig vanlig reaksjon, så vit at du ikke er alene om å ha det sånn. Den gode nyheten er at det går over. Dette er den såkalte «sabotøren» din som går i gang. Den kan særlig dukke opp i situasjoner eller steder hvor du har lange tradisjoner med å «kose deg». At den blir ekstra sterk på hytta er derfor ikke overraskende.

Undersøk om det kan hjelpe å si til deg selv: «Dette går fint. Jeg skal bare gjøre dette i dag. Bare for i dag. Om jeg skal kose meg med noe godt i morgen, vil morgendagen vise. Men akkurat i dag velger jeg å takke nei til sukker og mel.»

Selv opplever jeg at det hjelper å minne meg selv om at jeg gjør dette én dag om gange, for hvis jeg begynner å tenke «aldri mer», kan min indre sabotør bli veldig aktiv. Det finurlige med å gjøre det på denne måten, er at lysten «på noe godt» har alltid forsvunnet før morgendagen kommer. Og dermed kan jeg velge å gjøre dette en dag til.

Og tro meg: Det går over! Ingen av oss ville ha klart å gjennomføre dette over tid, hvis den indre kampen hadde vært så krevende over tid. Så hold ut – du er godt i gang!

***

Til slutt tar jeg med en lang mail fra Sara. Hun skriver:
«Ja, nå har jeg vært en Bright Liner siden 19. september. Tenkte å dele noen erfaringer du kanskje kan svare på i ukesbrevet: 

De første ukene har gått greit, men de siste dagene har vært grusomme. Jeg tror den første tiden gikk greit fordi jeg var stålmotivert! Jeg testet meg, men hadde i grunnen god anelse, kom ut som 9-er. Etter to uker (veier meg en gang i uka) viste vekta også -4,8 kg. Ikke så overraskende når det er slutt på godteri nesten hver kveld, noen ganger med vin og økt appetitt. Det jeg også skjønner er at jeg nok ofte også har lurt meg selv med alt for store lunsjporsjoner hjemme, gjerne med rikelig pasta.

Som sagt har kroppen fått helt spader de siste dagene. Jeg tenker på sjokoladeis og store poser chips, enda jeg vet hvor skadelig det er for meg. Samtidig kjenner jeg meg veldig lei av maten jeg spiser (utenom frokost), ja i går måtte jeg bare la en del av middagen stå, jeg fikk det ikke ned. Merker jeg også må ha nok tid til hvert måltid for å få spist skikkelig.

Så lurer du kanskje på hva jeg spiser?

Frokost: (nam!) youghurt naturell, havregryn, banan og et bløtkokt egg. 
Lunsj:kylling eller fisk, en kokt grønnsaksblanding (tomat, løk, paprika, jalapeño=salsa) + eple
Middag: som lunsj minus eple, salat med tomat, ruccolasalat, selleri, augurk, tomat, gulrot (o.l), en barneskje olje og en barneskje balsamicoeddik. Noen ganger bytter jeg salsasausen (hjemmelaget!) med spinat. 

Leser med interesse at dere nå er i gang med kokebok/oppskrifter, og lurer veldig på om det går an få tilgang til noe uten å bli med på kurs… For jeg holder på å bli sprø av bare den samme maten. Det kan gå noen uker, men ikke evigheter kjenner jeg, og jeg må ha noe inspirasjon nå som vektnåla ikke kommer til å gjøre like store jump som i starten.

Vurderer å bli med på kurset ditt eller Susans 14-dagersutfordring, men trenger inspirasjon til å holde ut med den litt monotone maten, kjenner jeg! 

Vil takke så mye for at du hoppet i det og fikk utgitt boka mm i Norge, supert nyhetsbrev og fine nettsider. Du er tøff og modig!» 

Her er mitt svar til Sara:
Tusen takk for din tilbakemelding. Det er verdifull for meg å høre om dine erfaringer så langt, for jeg vet at du ikke er den eneste som opplever disse utfordringene.

Når det gjelder mat, kan dette være en utfordring for mange. For vi ønsker nemlig å oppnå to ting samtidig – både å bygge nye vaner rundt måltidene og samtidig kode om forholdet vi har til maten.

Hva mener jeg med dette? Jo, for å bygge nye vaner, er det en fordel at maten er så enkel og forutsigbar som mulig. Jo mindre komplisert, desto enklere å automatisere.

Dilemmaet er at det gjøre at vi blir lei og umotivert, slik du beskriver. For hjernen vår ønsker også variasjon og belønning, det er helt naturlig.

Utfordringen blir derfor å finne akkurat den riktige balansen mellom automatisering og variasjon. Hvor dette vippepunktet er for deg, må du nesten undersøke og eksperimentere litt med.

For å bruke meg selv som eksempel:
Jeg ELSKER rutiner, og har funnet ut til en frokost som jeg spiser hver eneste dag. I nærmere 18 måneder spiste jeg KUN (!) havregrøt med linfrø og yoghurt til frokost. Det eneste jeg varierte var hva slags frukt jeg toppet grøten med.

Det siste halve året har jeg oppdaget kjøleskapsgrøten, og nå er det blitt min nye favoritt. Med andre ord; jeg bruker ikke en eneste kalori på å tenke: «Hva skal jeg ha til frokost i dag?» Valget er blitt 100 prosent automatisert.

Når det gjelder lunsj og middag, er det selvsagt vanskeligere å bygge opp en tilsvarende rutine. Men – kan du undersøke om det vil være mulig for deg å finne noen liknende «standardretter» som du kan ty til i denne perioden, mens du bygger nye vaner? Jeg sier ikke at du skal spise akkurat de samme tingene «resten av livet», kun i en periode.

Det jeg nemlig vil unngå, er at hjernen min går i gang på å tenke på «neste kick». Jeg holder meg unna kokebøker og andre ting som kan trigge min sukker- og melavhengige hjerne, for jeg vet at det vil gjøre det vanskeligere for meg å automatisere nye vaner.

På sikt har jeg klart å koble tanken om BELØNNING og MAT fra hverandre. I dag tenker jeg på MAT som ernæring og noe jeg gir kroppen min tre ganger daglig, for at jeg skal føle meg bra, være mett og fornøyd, og ha det godt. Ja, måltidene er samtidig en anledning for meg til å kose meg. Jeg NYTER hver eneste bit, og er takknemlig hver gang jeg setter meg til bords. MEN – jeg bruker ikke maten som en måte for å belønne meg selv.

Høres det forståelig ut?

Samtidig vil jeg gjerne imøtekomme ditt behov for å få inn mer variasjon. Et tips kan være å gå på instagram og søke på #spisdegfri og #brightlineeating, eller ta en titt på siden www.instagram.com/spisdegfri. Her vil du se flere som legger ut bilder av maten de spiser.

Men jeg må legge ved en advarsel: Vær varsom når du finner slike oppskrifter på nettet, for de er ikke alltid i tråd med matplanen! Så sjekk alltid den offisielle matplanen, som du finner i boken, før du kopierer oppskrifter du finner på nett.

Da håper jeg du finner noe i disse rådene som kan fungere for deg.

***
Har du spørsmål du ønsker å få svar på? Send en mail til irina@irinalee.no. Alle får svar i nyhetsbrevet!

Da ønsker jeg deg en fortsatt fin uke! Husk også å melde deg på nettkurset innen kl. 23.59 fredag 13. oktober 2017, hvis du vil være med videre.

Klikk her for å melde deg på: http://kurs.spisdegfri.no/p/grunnkurs/

Vi sees!
Beste hilsen Irina

ps. Kjenner du andre som kan ha glede av dette nyhetsbrevet? Husk at gode nyheter er skapt for å deles. Videresend gjerne denne mailen til andre. Hvis du har mottatt denne mailen fra en venn, kan du melde deg på nyhetsbrevet her: www.spisdegfri.no/nyhetsbrev

«Nå kan jeg gå i trapper igjen!»

For noen uker siden ble jeg oppringt fra et ukjent nummer en tidlig morgen. I den andre enden var det en eldre dame, som beklaget at hun forstyrret meg «på privaten», men hun måtte bare ringe for å takke meg. «Du skjønner bare ikke hvor fantastisk dette er… Jeg har bare holdt på i en uke, men nå kan jeg gå i trapper igjen, helt uten smerter! Jeg er så takknemlig! Og jeg vet at det er fordi jeg har kuttet ut sukkeret.»

Det var tårer og latter i andre enden, mens hun fortalte om årevis med fysiske og psykiske plager, som legene ikke hadde klart å hjelpe henne med.

Jeg er ikke lege, så jeg skal ikke påstå at det er kostholdet som har gjort at denne damen føler seg friskere. I løpet av noen få dager! Det jeg vet med sikkerhet, er at det finnes mange som henne, både i Norge og rundt om i hele verden, som rapporterer om det samme. De spiser seg fri fra smerter, tvangstanker, nedstemthet og søvnløshet. For mange av disse menneskene er det altså ikke overvekt som motiverer dem til å legge om kostholdet. Det handler om å få et lettere liv. For noen handler det om å overleve.

Mitt mål med dette nyhetsbrevet er å gi deg troen på at også DU kan klare dette. Jeg lover ingen quick fix, denne livsstilen krever nemlig at du gjør en betydelig innsats. Over tid. Men det er på ingen måte umulig. Det er jeg, den eldre damen i telefonen, og tusener av andre levende bevis på. Hvis vi har klart det – med våre ulike diagnoser og historier i bagasjen – kan du også klare det.

«Hva skal egentlig til for å lykkes med dette opplegget?» Det er det veldig mange som har spurt meg. Svaret mitt vil nok skuffe de som ønsker en enkel oppsummering. Svaret er nemlig: Det kommer an på.

Hvis du har fulgt dette nyhetsbrevet en stund, har du sikkert fått med deg at jeg anbefaler deg å ta testen The Susceptibility Quiz, som viser deg på en skala fra 1 til 10 hvor mottakelig du er for visse typer mat. Din score sier noe om hvor lett eller vanskelig det vil være for deg å endre kostholdet.

Klikk her for å ta testen!

Med andre ord: Scorer du lavt på testen, vil det sannsynligvis være ganske enkelt for deg å gjøre endringer i kosten. Jeg kjenner flere som har fulgt dette opplegget, kun etter å ha hørt omde fire prinsippene – som altså er «ikke sukker, ikke mel, tre måltider og kun én avgrenset porsjon til hvert måltid». Disse menneskene har verken lest boken eller fulgt noe kurs, men har intuitivt skjønt det fornuftige med å spise på denne måten, og lagt om kostholdet sitt deretter.

Jeg vet også om flere som har satt i gang på egenhånd, etter å ha lest om Spis deg fri i TARA, Hjemmet og Norsk Ukeblad tidligere i år. Hvor de er på skalaen, vet jeg ikke. Men mange av dem lykkes og sender meg meldinger og oppdateringer underveis. Flere av disse historiene har jeg delt på Facebook-siden Spis deg fri. Ta en titt, og scroll deg gjennom bildene og videoene som ligger der, så er jeg ganske sikker på at du vil bli inspirert.

Stadig flere legger også ut sine historier på Instagram. Søk på #spisdegfri eller følg kontoen @spisdegfri, så vil du finne flere.

Samtidig vet jeg at noen trenger mer hjelp og støtte for å lykkes med denne livsstilen over tid. Det er derfor jeg tidligere i år tok valget om å lansere et kurs. I mai startet det første grunnkurset i Oslo. Kurset ble fulltegnet i løpet av fem dager, med til sammen 15 kursdeltakere.

I møtet med disse 15 første kursdeltakerne skjønte jeg at de manglet noe viktig for i det hele tatt å starte: Oppskrifter og tips om mat. Det førte til at jeg utviklet et nettbasert introkurs, der jeg mine best tips og oppskrifter for å komme i gang. Introkurset ble lansert i forrige måned.

Klikk her for å lese mer om introkurset

Parallelt med dette har jeg laget et nettbasert grunnkurs, for å kunne hjelpe folk over hele landet, og ikke bare de som tilfeldigvis bor i Oslo. Det store nettkurset blir lansert senere denne måneden. Undervisningen foregår online, slik at du som deltaker kan følge opplegget i ditt eget tempo, når du selv har tid.

Kurset går over 8 uker og koster 3990 kroner. Du vil få mer informasjon om i nyhetsbrevet neste uke. Hvis du allerede nå vet at du er interessert i å være med, kan du sette deg på venstelisten: www.spisdegfri.no/kurs

OBS! Grunnkurset jeg tilbyr er ikke det samme som Susans Boot Camp. Les mer om forskjellene mellom de to kursene i denne bloggposten.

Det er viktig for meg å presisere dette, for jeg fikk nylig en tilbakemelding om at noen hadde kansellert sitt kurs i regi av Susan «for å følge Irinas Boot Camp på norsk». Det vil jeg ikkeanbefale noen å gjøre. Hvis du allerede har meldt deg på en Boot Camp, vil jeg råde deg til å bli hvor du er. Du er i de beste hender, og du vil få all den hjelp og støtte du trenger av Susans team.

Hvis du senere skulle bestemme deg for å følge mitt grunnkurs, er du hjertelig velkommen.

Klikk her for å sette deg på venstelisten

Susan og jeg har svært forskjellig bakgrunn og dermed også ulike måter vi formidler denne kunnskapen på. Derfor kan ikke utbyttet fra Boot Campen og grunnkurset sammenlignes. Det er rett og slett to veldig forskjellige tilbud.

Men husk altså: Det er ikke sikkert du trenger noe kurs i det hele tatt. Mange får kunnskapen de trenger ved å lese boken, som kan bestilles her: bit.ly/spisdegfri

Skulle du ha noen spørsmål, kan du skrive til meg på irina@irinalee.no. Alle får svar i nyhetsbrevet.

Jeanine har sendt meg flere spørsmål denne uken. Hun skriver:

«Her går vekten ned, hele 7 kg på 17 dager. Men et par spørsmål som jeg vet flere lurer på: Hvorfor er det slik at man kan spise hele bringebær, men ikke lage smoothie av den uten å tilsette noe annet?

Tapioka brukes i en del produkter, hva er det? Og er det mel?

Og har du tenkt å oversette Katie Mae sin kokebok også? Mange som ønsker seg den.»

Mitt svar til Jeanine:
Takk for tilbakemelding, Jeanine – fantastisk å lese om dine resultater!!!!!

Her kommer svar på dine spørsmål:
1. Vi spiser ingen former for prosessert mat, heller ikke smoothies med bær, da denne prosesseringen gjør at blodsukkeret stiger mye raskere enn hvis du spiser “hel mat”.

2. Tapioka blir laget av stivelse fra maniokknoller og selges som sagogryn her i landet. Disse er dessverre ikke anbefalt å spise.

3. Jeg har ikke tenkt å oversette Katie Maes kokebok, rett og slett fordi mange av ingrediensene kan være vanskelig å få tak i utenfor de store byene her til lands. Den gode nyheten er at jeg og mitt team er i gang med å lage vår egen kokebok! Jeg er nesten redd for å si det høyt, for da vet jeg at mange sikkert blir utålmodige når de leser dette. Men tro meg – vi jobber så raskt og så mye og så fort som vi bare kan, og lover å holde deg og andre oppdatert i nyhetsbrevet.

Hvis du SELV har oppskrifter du vil bidra med i boken, kan du sende disse til karin@skriptor.no. Merk din mail med “OPPSKRIFTER”.

Inntil videre er det nettbaserte introkurset det beste jeg kan tilby til alle som søker tips og oppskrifter til hva de skal lage. Kurset finner dere her: http://kurs.spisdegfri.no/p/introkurs

* * *
Kristin (54) har også sendt meg en mail. Hun skriver:
«Jeg leste om BLE i både Hjemmet og Norsk Ukeblad og «så lyset». Det er ikke første gang for min del, men nå fikk jeg det lille ekstra som jeg tror skal til for å lykkes. Fikk boka i posten i går.

Jeg har siden 2010 visst at jeg er sukkeravhengig og har vært på kurs for det. I det opplegget fikk jeg matplan som var tilpasset meg, og med ganske mye fett og har lagt på meg. Siden kurset har jeg prøvd og feila og feila og prøvd.

Jeg klarer ikke å kutte ut søte ting, og selv om jeg spiser «sunt søtt» så spiser jeg for mye. I det opplegget skulle jeg ikke ha frukt, og dermed har jeg eksperimentert med «sunt søtt». Jeg er ikke overvektig i den forstand, men har noen få kilo som raser opp og ned som en jojo og jeg har ALLTID lyst på mat…. og kjenner meg igjen med å reise meg fra sofa’n mange ganger etter at jeg har spist meg mett, fordi jeg MÅ ha noe mer.

Det er dette jeg håper vil forsvinne nå, og at jeg får ro og harmoni!

Lurer på hva jeg kan ta når halsen er sår og jeg ikke skal ha Fishermans Friend som inneholder søtstoff.

Hvor finner jeg ut hva jeg bør spise for å gå ned mine 2-3 kg og klare å være der – både mett og lykkelig?

Jeg tror ikke jeg må følge noe kurs, men savner noen oppskrifter i boka. Har du tips til meg? Jeg kan ikke ha melkeprodukter da det gjør meg deppa. Tåler heller ikke egg og paprika, og skal ikke ha sterke krydder nå på grunn av at det gir hete i overgangsalderen… Er det ikke det ene så er det det andre! Også er jeg ikke ferdig med boka, men er fryktelig utålmodig…»

* * *
Her er mitt svar til Kristin:
Takk for din mail. Blir så glad for at du har funnet frem til Spis deg fri, for det betyr at du har muligheten til å finne en løsning som kan funke for deg på sikt, både i forhold til vekt og lykke og metthetsfølelse.

Hvis du leter etter oppskrifter og tips for å komme i gang, kan jeg anbefale det nettbaserte introkurset mitt. Det finner du her: http://kurs.spisdegfri.no/p/introkurs Se for øvrig deg jeg skriver til Jeanine overfor.

Når det gjelder halstabletter må jeg gi deg det svaret du sikkert ikke vil ha: INGEN halstabletter er dessverre innafor, for samtlige inneholder kunstig søtning, som påvirker kroppen på samme måte som sukker. Så hold deg unna disse, de kommer til å sabotere dine muligheter for å lykkes på sikt.

Det bittelille unntaket her, er hvis LEGEN din skriver ut et reseptbelagt legemiddel mot en kronisk halslidelse. Da er det innafor, ellers ikke.

* * *
Det var alt i denne omgang. Husk at du kan sende dine spørsmål til meg påi rina@irinalee.no. Alle får svar i nyhetsbrevet.

Ha en fin dag!
Beste hilsen Irina
ps. Kjenner du andre som kan ha glede av dette nyhetsbrevet? Husk at gode nyheter er skapt for å deles. Videresend gjerne denne mailen til andre. Hvis du har mottatt denne mailen fra en venn, kan du melde deg på nyhetsbrevet her: www.spisdegfri.no/nyhetsbrev