Takk for at jeg får være ærlig

Det siste døgnet har jeg mottatt en bølge av støtteerklæringer på mail, telefon og Facebook, etter at jeg skrev om ubehaget jeg har opplevd den siste tiden. Jeg vil bare si: TUSEN TAKK! Takk for omtanken og alle gode tanker, hjerter og smilefjes som er sendt min vei. Det betyr mer enn du aner.

Å si TAKK var er det viktigste jeg ville formidle akkurat nå. Så hvis du har dårlig tid, kan du droppe resten av denne mailen eller lese den en annen gang.

Jeg vil nemlig benytte anledningen til å si noe om ærlighet, som har blitt en viktig rettesnor i mitt liv de siste årene. Og det krever litt plass.

For hva er ærlighet?

For meg begynner det med å TØRRE å stille et par ubehagelige spørsmål til meg selv:
* Hva føler jeg nå?
* Hvordan oppleves dette?

De neste spørsmålene er:
* Hva velger jeg å gjøre med disse følelsene?
* Tør jeg å fortelle noen hvordan jeg egentlig har det?

Da jeg vokste opp på 80-tallet var det ikke særlig fokus på følelser og ærlighet. Hvis jeg sa noe høyt, kunne jeg oppleve å bli latterliggjort, kjeftet på eller korrigert.

Disse autoritære stemmene har preget meg gjennom store deler av livet. Sakte, men sikkert har de blitt forvandlet til autopiloter som snakker til meg, enten jeg vil eller ikke.

Mine automatiserte tanker sier til meg:
«Det du sier, stemmer ikke.»
«Det var ikke så ille. Du overdriver.»
«Andre har det verre. Ikke klag.»
«Du tar feil. Ta deg sammen.»
«Hold ut.»
«Det er så typisk at du skal være misfornøyd. Nå bare klager du igjen.»

Disse stemmene har også vært aktive denne uken, særlig i det jeg skrev nyhetsbrevet. «Kan jeg virkelig fortelle om dette?» tenkte jeg. Ja, det kan jeg. For jeg orker ikke å bli tvunget til taushet lenger, enten det er av ytre fiender eller mine egne, indre autopiloter, som holder meg nede og gir meg munnkurv.

Nettopp derfor er det viktig for meg å fortelle hvordan livet mitt har vært de siste dagene. Å være ærlig. Uten filter.

For vet du hva som skjer hvis jeg ikke er ærlig, med meg selv og andre? Da søker jeg støtte på andre måter, som ikke er sunne for meg. Jeg tyr til shopping, for å finne glede. Jeg drikker alkohol, for å slappe av. Og jeg SPISER, for å trøste meg, belønne meg og søke fellesskap med andre. Gudene skal vite hvor mye glede og trøst og feiring jeg har funnet i maten.

Før spiste jeg vekk alle følelser. Det ble til slutt veldig tungt å bære på.

Det første jeg får lyst til når jeg har det dårlig er å trekke meg unna andre mennesker. Gjemme meg vekk. Jeg forestiller meg at alle har det best hvis ingen hører, ingen ser og ingen vet hvordan jeg har det. Da kan jeg holde meg i skjul og holde på med mitt.

Fasaden kan være i orden, så lenge ingen får vite hvordan jeg egentlig har det.

De siste årene har jeg heldigvis skjønt at den strategien ikke funker. Strategien med hemmelighold, fortielser og fasade holdt på å ødelegge livet mitt. Den innsikten fikk jeg før jeg fant Bright Line Eating, men denne metoden var brikken som manglet for at alt skulle falle på plass.

Dette programmet har forsterket min evne og vilje til å ta vare på meg selv, gjennom mat, daglige rutiner og fellesskap med andre som er på samme vei. Og – ikke minst gjennom å være ærlig.

Hvis du står i en vanskelig situasjon i dag, enten det er i møte med deg selv eller andre, vil jeg invitere deg til å være ærlig. Du kan begynne med noe så enkelt som å skrive ned hvordan du har det på en lapp, som bare du kan se. Les gjennom og ta inn det du selv har skrevet. La det synke inn. Det kan være begynnelsen på at du kan akseptere hvordan du har det, akkurat nå.

Hvis du trenger hjelp, så gi beskjed til noen. Ring en venn. Eller ta kontakt med en støttetelefon eller en profesjonell instans, som kan hjelpe deg. Eller ring politiet, hvis du trenger beskyttelse.

Du er ikke alene. Du trenger ikke å bli holdt nede. Du trenger ikke å skamme deg. Du er ikke feil. Du har rett til å senke skuldrene, løfte brystet og si ting som de virkelig er. Du fortjener å være ærlig. Jeg tror på deg. Og jeg vil at du også skal tro på deg selv.

Det var alt for nå. Takk igjen for alle gode ord og tanker. Hvis du vil sende meg dine erfaringer om hvordan du best kan ta vare på deg selv, så send meg en mail. Jeg deler gjerne i neste ukes nyhetsbrev.

Alt godt.
Beste hilsen Irina

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on email
Share on twitter
Scroll to Top